Ved oppstart av Masterstudium ved Høgskolen i Vestfold 10 september 2008 ble følgende tekst brukt
I følge dagspressen er det mest populært å lese kriminalromaner i påsken. Det er vel da vi endelig får tid til å lese de bøkene vi får til jul.
Selv leser jeg hele året, ikke så veldig mye, men mest når jeg reiser. Da leser jeg i hovedsak spenningsromaner på engelsk. En stykkpris på under 100 kroner hos Narvesen kombinert med enkelte obskure forfattere som neppe hadde fått medlemsskap i forfatterforeningen – selv om de hadde vært norske – borger vel ikke for litterære kvaliteter. Men skitt au, det er underholdende, og flyturen blir kortere.
I år er det bare noen svært få bøker som har holdt meg sent oppe om kvelden. De fleste andre titlene har jeg glemt. Noen unntak er det. Stieg Larssons trilogi fant jeg utrolig fascinerende, og jeg har enda en gang tatt inn over meg Paulo Coelhos Manual of the warrior of light. Den er best på engelsk. The sacred world of the celts av Nigel Pennick er også på engelsk, den har jeg slitt med med i flere år. Veldig interessant tema, men helt feil vokabular for en stakkars ingeniør som foretrekker teknisk engelsk.
Selvfølgelig har jeg lest Bertil Jørengs lokalhistoriske Vinylminner. Den tredje boka hans er best, for i den er det bilde av meg. Og når jeg virkelig vil slappe av med en god bok, da hentes en innbundet Frode Øverli ut av hylla. Hans hverdagslige historier om Pondus er som medisin for en enkel sjel.
